Verktøy for fremtidens klasserom: Ordliste

Ordlisten definerer nøkkelbegrepene som brukes i Verktøy for fremtidens klasserom Det angis også hvor i verktøysettet begrepet blir introdusert.

  • Ferdigheter for det 21. århundre (tverrgående ferdigheter)
  • Kjernegruppe
  • Future Classroom Maturity Model
  • Scenario for fremtidens klasserom (FCS)
  • Fasilitator for Scenario for fremtidens klasserom
  • Innovasjon
  • Læringsaktivitet
  • Læringshistorie
  • Skolepiloter
  • Egenvurdering
  • Trender
  • Lokale interessenter

Ferdigheter for det 21. århundre (tverrgående ferdigheter)

Dette er ferdigheter som er internasjonalt anerkjent som viktige for unge mennesker som lever og jobber i det 21. århundre. Ferdighetene omfatter kreativitet, kommunikasjon, samarbeid, selvrefleksjon og selvledelse. Disse ferdighetene blir normalt ikke målt i mange europeiske fagbaserte læreplaner eller vurderingssystemer, til tross for at de er av avgjørende betydning for økonomien i det 21. århundre. Scenarioene for fremtidens klasserom bør utvikles slik at de tar med nye lærings- og vurderingsmåter, og at de gir rom for utvikling av ferdigheter for det 21. århundre.

Ferdighetene er basert på flere kilder, spesielt: ATC21S (Assessment and Teaching of 21st Century Skills) og EUs nøkkelkompetanser.

Ferdigheter for det 21. århundre er dekket i Verktøysett 3 – Utvikle et Scenario for fremtidens klasserom

Kjernegruppe

Under utviklingen av et Scenario for fremtidens klasserom trengs det ideer og informasjon fra en rekke andre personer. Sammen utgjør disse kjernegruppen. Kjernegruppen bør bestå av 6–8 fremtidsrettede og velinformerte personer med ulik bakgrunn. For eksempel kan en ungdomsskole som bruker verktøyet som del av sitt arbeid med å utvikle morgendagens læreplan ha en kjernegruppe som består av:

  • Læreplaneksperter – ansatte ved andre avdelinger, iberegnet undervisnings- og støttepersonell
  • Interessenter fra politikk og strategi – en nasjonal eller regional utdannings/IKT-koordinator, en skoleleder, en forelder og/eller en representant fra lokalt næringsliv
  • Teknologieksperter – teknologileverandører eller skolens IKT-ledelse.
  • Alle medlemmer av kjernegruppen må ha en sterk interesse for å støtte innovasjon innen utdanning.

Kjernegruppen introduseres i Verktøysett 1 – Identifisere interessenter og trender.

Future Classroom Maturity Model

Future Classroom Maturity Model er basert på Innovation Maturity Model, som ble brukt i iTEC-prosjektet. I det siste prosjektåret ble fikk modellen nytt navn og ble lansert som et nettbasert egenvurderings- og sammenligningsverktøy.

Future Classroom Maturity Model viser en serie modenhetstrinn under innføring av læringsteknologi som støtter avansert pedagogisk praksis. Når en utdanningsinstitusjon beveger seg fra ett trinn til neste, øker skolens modenhet. Scenarioer for fremtidens klasserom blir brukt for å skape en visjon for læring og undervisning som beveger en skole i retning av økt modenhet.

En nøkkelfunksjon i utviklingsprosessen er verktøyet for modenhetsmodellering. Det er basert på arbeid som BECTA, det tidligere regjeringsorganet for utdanningsteknologi, har utført i Storbritannia. Verktøyet ble utviklet for å gjøre det mulig å vurdere de relative innovasjonsnivåene i scenarioene som ble utviklet i prosjektet, og for å stimulere til egenvurdering. Verktøyet har fem innovasjonsnivåer eller -trinn, samt fem dimensjoner. Det kan brukes før scenarioet blir utviklet for å gjøre interessentene i stand til å se på hvordan teknologi er integrert innenfor deres spesifikke kontekst per i dag, og for å inspirere til scenarioer som kan være innovative i flere trinn. Det kan også brukes som en måte å vurdere eksisterende scenarioer på.

Future Classroom Maturity Model introduseres i Verktøysett 2 – Modellering av modenhet for fremtidens klasserom.

Scenario for fremtidens klasserom

Et Scenario for fremtidens klasserom (FCS) er en tekstbeskrivelse av læring og undervisning som skaper en visjon for innovasjon og avansert pedagogisk praksis, med effektiv bruk av IKT.

Et Scenario for fremtidens klasserom:

  • Tar hensyn til temaer, trender og utfordringer forbundet med det eksisterende skole- eller utdanningssystemet.
  • Det gir en overordnet beskrivelse av læringsaktiviteter og ressursenes funksjon.
  • Det beskriver rollene til elever, lærere og andre deltakere.
  • Det er ikke begrenset til "klasserommet" og kan foregå i alle omgivelser, miljøer eller steder der læring er mulig.

Scenarioet for fremtidens klasserom diskuteres gjennom hele verktøysettet og introduseres som konsept i "Hvordan bruke verktøysettet".

Fasilitator for Scenario for fremtidens klasserom (FCS-fasilitator)

Fasilitatoren er den som styrer hele prosessen med å utvikle scenarioet. Fasilitatoren starter med å identifisere og kontakte andre interessenter og deretter samarbeide med dem (med bruk av andre verktøy fra verktøysettet for fremtidens klasserom), og dette munner så ut i et arbeidsseminar ansikt til ansikt, der et Scenario for fremtidens klasserom blir skrevet eller et eksisterende scenario blir tilpasset. Dersom scenarioet blir laget for én enkelt skole, vil en skoleleder eller en overordnet lærer med ansvar for læreplan- eller skoleutvikling være best egnet. Dersom Scenarioene utarbeides som veiledning eller informasjon for en nasjonal eller regional strategi, kan en IKT-koordinator eller læreplan/IKT-ekspert være best egnet.

Fasilitatoren for Scenario for fremtidens klasserom introduseres i Verktøysett 1 – Identifisere interessenter og trender.

Innovasjon

En innovasjon er en endring som skaper et positivt resultat innen læring og undervisning. Disse positive resultatene fører til slutt til bedre læringsoppnåelse og omfatter økt elevengasjement, økt inkludering av ferdigheter for det 21. århundre gjennom avansert pedagogisk praksis, mer effektiv bruk av IKT, osv. Innovasjon er et nøkkelelement i FCS-verktøysettet, og det blir ansett som spesifikt for konteksten. Dvs. at et læringsscenario som betraktes som en innovasjon i ett land, ikke nødvendigvis er det i et annet.

Innovasjon er et nøkkeltema gjennom hele Verktøyet for fremtidens klasserom.

Læringsaktiviteter

Læringsaktiviteter blir utarbeidet med inspirasjon fra Scenarioer for fremtidens klasserom. De tilfører praktiske detaljer til Scenarioene for fremtidens klasserom og gir lærerne konkret veiledning i hvordan de skal bruke tilnærmingene som blir beskrevet i scenarioene i praksis. Læringsaktivitetene gir informasjon om lærerens og elevens rolle og gir ideer til effektiv bruk av IKT-ressursene. Disse læringsaktivitetene er ikke læreplanspesifikke, men gir mulighet for å utvikle ferdigheter for det 21. århundre. De beskriver, mer konkret, atskilte økter med interaksjon mellom elever.

Læringsaktivitetene introduseres i Verktøysett 4 – Utvikle innovative læringsaktiviteter.

Læringshistorie

I skolepilotene brukes et utvalg læringsaktiviteter i en definert rekkefølge. En læringshistorie kan brukes til å beskrive hvilken rekkefølge læringsaktivitetene kan brukes i, hvordan aktivitetene henger sammen og gi informasjon om f.eks. læreplan eller fag og hvilke elever læringsaktivitetene er beregnet på. Læringshistoriene er nytige når det gjelder å hjelpe lærerne til å tenke gjennom hvordan de bruker læringsaktivitetene i sine egne klasserom, men bør ikke betraktes som et undervisningsopplegg, kun som veiledende eksempler. Innovasjon vil ikke bli oppnådd før læreren står fritt til å utvikle sitt eget undervisningsopplegg basert på ideene som ligger i læringsaktivitetene og læringshistoriene, og vil ikke bli oppnådd dersom de føler seg begrenset av dem. En typisk læringshistorie vil bestå av 3–8 læringsaktiviteter med henvisning til ressursene som trengs for å fullføre hver aktivitet.

Læringshistoriene introduseres i Verktøysett 5 – Evaluere innovasjon i klasserommet.

Skolepiloter

Skolepilotene går ut på å teste læringsaktivitetene i praksis på én eller flere skoler. Barn og unge bruker en fast mengde tid på skolen, og denne tiden bør brukes så godt som mulig. Endringer som forventes å ha innvirkning på læring og undervisning bør derfor piloteres først, spesielt dersom de innebærer betydelige investeringer i etter- og videreutdanning og ressurser. Scenarioer for fremtidens klasserom kan brukes til å kartlegge hvilken innvirkning en politisk endring kan få på skolene.

Skolepilotene introduseres i Verktøysett 5 – Evaluere innovasjon i klasserommet.

Egenvurdering

Egenvurdering (eller selvevaluering) av modenheten når det gjelder innføring av læringsteknologi som støtter avansert pedagogisk praksis. En organisasjons interessenter må kartlegge organisasjonens nåværende posisjon ut fra en modenhetsmodell. Dette er det avgjørende utgangspunktet for prosessen med å utvikle scenarioene.

Egenvurdering introduseres i Verktøysett 2 – Modenhetsmodellering for fremtidens klasserom.

Trender

En trend er en endring som kan dokumenteres og observeres i øyeblikket, og som kan forventes å fortsette. Eksempler er økonomisk utvikling, samfunns- eller sysselsettingsendringer eller endringer i holdninger og atferd. En trend kan også være forbundet med fremvekst av teknologi som potensielt kan endre utdanningsinstitusjonene og måten læringen er organisert på; for eksempel effekten av databruk 1:1 (med bruk av nettbrett) eller bedre nettilgang (f.eks. i alle klasserom, ikke bare på datarommet). Disse trendene danner et viktig grunnlag for å utarbeide scenarioer. Verktøysettet inneholder aktivitetene som hjelper utdannerne til å identifisere og vurdere trendenes påvirkning i deres lokale kontekst.

Trendene forklares utfyllende i Verktøysett 1 – Identifisere interessenter og trender.

Lokale interessenter

Lokale interessenter bidrar til at man får en bred og velinformert forståelse av trendene og den nåværende utdanningskonteksten som et Scenario for fremtidens klasserom blir utviklet for. Dette kan være elever, andre som underviser, lokale arbeidsgivere, medlemmer av andre institusjoner (f.eks. det lokale universitetet), representanter fra foreninger (f.eks. foreldreutvalg, trossamfunn osv.).

Hvert medlem av kjernegruppen bør identifisere sin egen gruppe av lokale interessenter. Lærerne kan trekke inn et nettverk av andre lærere og/eller elevene sine. IKT-leverandører kan ta med kollegaer fra ulike avdelinger i organisasjonen, osv. Rollen til de lokale interessentene er å komme med ideer, synspunkter og utfyllende informasjon for å informere kjernegruppen. Lokale interessenter behøver ikke å møtes ansikt til ansikt, men kan dele ideer og informasjon online.

Lokale interessenter introduseres i Verktøysett 1 – Identifisere interessenter og trender.